Nofenceklaven får sin plassering fra de satellittbaserte posisjoneringssystemene GPS og GLONASS. Disse systemene er ikke det samme som mobilnettet, men brukes til å bestemme posisjonen til dyret. På bakgrunn av denne informasjonen kan klaven rapportere hvor den befinner seg, samt bestemme når den skal gi lyd og/eller støt. Siden det er posisjoneringssystemene som sørger for gjerdefunksjonen til klaven, fungerer derfor denne uavhengig av mobildekningen på stedet. Dyra vil altså få lydvarsel og støt dersom de passerer Nofencegrensa selv uten mobildekning (2G). Manglende mobildekning vil imidlertid føre til at klaven ikke klarer å sende fra seg informasjon til appen om hva som skjer. Når klaven på nytt kommer inn i et område med mobildekning, vil den sende fra seg informasjon om perioden den har vært uten dekning.
Nofenceklaven er avhengig av tilstrekkelig satellittdekning for at gjerdefunksjonen skal være aktiv. Satellitttilgangen er relativt jevn landet over, og best i åpent landskap. Forhold som kan ha negativ effekt på posisjonsnøyaktigheten er ofte lokale formasjoner, slik som stup, bratte fjellsider, juv, trange daler, vegger og tak. Dersom Nofencegrensa legges på eller nær slike hindringer kan det føre til at klaven ikke gir lydsignal og støt der hvor Nofencegrensa er tegnet. Nofencegrensa bør derfor legges utenfor slike steder.
For at systemet skal være mest mulig forutsigbart for dyra er klaven programmert til å logge posisjoner hyppig nær Nofencegrensa, slik at lyd og støt skal komme på riktig sted. Godt inne i beitet er det mindre viktig med høy ytelse, og denne reduseres derfor til fordel for strømsparing. En klave som ofte opererer mer enn 12 meter innenfor Nofencegrensa, trenger batteribytte langt sjeldnere enn en klave som normalt opererer nær grensa. Det vil derfor være strømbesparende å legge fôrhekker, vannforsyning, saltsteiner o.l. mer enn 12 meter inn i beitet.
| Avstand fra beitegrensa | GPS-intensitet |
| > 12 meter | Sone med økt strømsparing |
| 12 – 3,5 meter | Her forbereder GPS-mottakeren seg. Den prioriterer ytelse framfor strømsparing, men posisjons-oppdateringen er ikke hyppigere enn 1 pr. sekund. |
| 3,5 – 0 meter | Maksimal nøyaktighet med fire posisjonsoppdateringer i sekundet. Klaven gjør seg klar til å spille av varselstoner. |
| < 0 meter | Klaven gir beskjed om at den er utenfor beitet. |
Drifting
Tak og vegger gir dårlig signalmottak, og feilvisning av posisjon kan oppstå – såkalt “drifting”. Dersom feilposisjonen ligger utenfor Nofencegrensa og systemet ikke avdekker posisjonen som falsk, vil klaven gi lydvarsel på feil sted. Dyra vil ikke forstå hva de skal gjøre for å slå av lydvarslet, og klaven gir da strømstøt. Det er derfor viktig å bruke innebeacon på steder der dyra skal gå under tak. Dersom dyra skal ha tilgang til fjøsrom, leskur eller annet tilholdssted med tak, bør innebeacon benyttes.
En GPS-mottaker som er i ro kan oppfatte en bedre nøyaktighet enn det som er reelt. Dette er et kjent fenomen innen GPS-teknologien, og sorterer også som “drifting”. Drifting kan føre til at klaven til et dyr som hviler nærme beitegrensa logger falske posisjoner. Dersom den aktuelle posisjonen ligger utenfor beitegrensa og klaven ikke avdekker posisjonen som falsk, vil lydvarsel starte. Dyret må da flytte seg lenger inn i beitet for å kunne slå av varslet. Risikoen for at dette kan skje er liten, men kan likevel forventes hvis klaven går i sovemodus nærmere enn 10 meter fra grensa. Derfor må Nofencegrensa ha god margin til steder der man vet at dyra liker å hvile. Bruk av innebeacon kan også vurderes dersom liggeplassen er permanent og nær grensa.
