Det er lett å lage beiter med Nofence. Med et trykk på skjermen setter du ned virtuelle gjerdestolper hvor du vil i terrenget, uavhengig helningsgrad og grunnforhold. Men det er ikke alle beiter som er gode beiter for dyra dine, og vi har derfor samlet våre beste anbefalinger for utforming av beiter i denne seksjonen.
Gode beiter bør ha:
- Stor nok plass. Dyra må ha stor nok plass til å kunne områ seg. Fire geiter på 50×50 meter er for lite plass.
- Nok mat og vann. Dersom dyrenes basalbehov ikke er dekt i beitet vil rømminger oppstå,
- Vinkler på 90 grader eller mer. Spisse hjørner og trange korridorer kan virke forvirrende på dyra.
- En utforming som hensyntar dyras instinkter. Ved å sette seg inn i dyras naturlige instinkter kan man unngå uønskede episoder.
- God klaring til farlige områder. Beitegrensa markerer starten på lydvarslet, ikke hvor dyret stopper.
- Hensiktsmessige løsninger ved gjerding inn til bygninger. Unngå at GPS-skygge og drifting skaper utfordringer ved hus og fjøs.
De ulike punktene utdypes med eksempler på gode løsninger i teksten nedenfor. Illustrasjonene viser gode og dårlige utforminger av beiteområdet, men husk at dette er generelle illustrasjoner, og at det er viktig at du bruker kunnskapen om din gård og dine dyr til å utforme gode beiteområder som er egnet for din bruk.
Stor nok plass
Siden det finnes store variasjoner i topografi, antall hus i beitet, fôrtilgang, fôrkvalitet, dyretall på beite osv. er det vanskelig å komme med konkrete anbefalinger på beitestørrelse eller dyr totalt i beitet. Beitet bør imidlertid være stort nok til at dyra kan reagere på grensa uten å komme i kontakt med en ny på veg bort fra lydsignalet. Avstanden mellom beiteområdets grenser eller utelukkede områder bør derfor ikke være under 25 meter. Dyr under opplæring bør ha større slingringsmonn enn dyr som har lang fartstid med systemet.
Dyras instinkter
Det er viktig å ta hensyn til at driftene til dyra kan være sterkere enn det opplevde ubehaget ved strømstøt. Dersom beitet ikke tilfredsstiller dyras grunnleggende behov for mat og vann, vil de rømme.
Selv om flokkinstinktet varierer noe mellom rase og dyreslag, bør man ha dette i mente dersom man ønsker å dele en flokk inn i mindre grupper. De ulike beitene bør legges så langt fra hverandre at dyra ikke ser, hører eller kjenner ferten av hverandre. Det kan være lurt å samrå seg med andre som beiter i nærheten med tanke på hanndyr og brunst.
Flokkinstinktet gjør også at en gruppe dyr som beiter sammen bør ha de samme beitegrensene. Dersom Nofence brukes til å avgrense deler av beitet for enkelte individer i gruppen, kan dette føre til mer lydvarsler og støt for disse dyrene.
Gjerding opp mot bygninger
Som beskrevet under kapitlet om GPS/Posisjoneringssystemer kan vegger føre til unøyaktige GPS-posisjoner. Den første illustrasjonen viser en Nofencegrense som går kant i kant med bygningen. Her vil du kunne oppleve at dyra kommer seg utenfor beitegrensa uten lydvarsel eller strømstøt, siden unøyaktige posisjoner deaktiverer gjerdefunksjonen. Når dyra kommer seg ut i åpent lende vil posisjonsnøyaktigheten bli bedre, og varslingen vil starte.
I illustrasjon nummer to ligger grensa fint plassert i forhold til bygningen, og det er ikke noen fare for at GPS-signalene forstyrres.
Løsningsforslag for gårdstun
Som tidligere nevnt skaper vegger utfordringer for GPS-mottaket i klaven, og posisjonene like ved bygninger blir derfor ofte unøyaktige. Hvis du vil at dyra skal gå tett på bygninger men ikke inn på tunet kan en løsning være å kombinere Nofence med fysiske gjerder. Her har vi lagt Nofencegrensa godt rundt tunet og markert med rødt hvor det er hensiktsmessig å sette det fysiske gjerdet opp.
Uhensiktsmessig bruk av utelukket område
Pass på at avstanden mellom de utelukkede områdene er hensiktsmessig med tanke på avstand til neste grense. Ved for liten avstand til neste utelukkede område kan dyret bli fanget mellom to beitegrenser og ha vanskelig for å forstå hvordan det skal manøvrere for å komme seg ut. Siden GPS-posisjoner alltid har en viss unøyaktighet over seg bør det være minst 25 meter mellom to grenser. I illustrasjonene har man forsøkt å gjerde ute en rekke frukttrær på rekke. En bedre løsning er å samle alle frukttrærne i ett eneste utelukket område, slik at det blir oversiktlig og greit for dyra å forstå.
Gjerding opp mot farlige områder
Ved gjerding opp mot farlige områder som veger bør beitegrensa legges slik at dyra snur før de er kommet inn i det farlige området. Ta gjerne med en klave og test ut hvor lydvarslet starter. Dersom beitet heller ned mot det farlige området bør beitegrensa legges noe lenger unna enn på flatmark da dyra ofte har større fart i nedoverbakke.
Smale beiter
Her er tre ulike eksempler på beiter som er i smaleste laget. På bildet lengst til venstre er beiteområdet lagt rundt en smal korridor. Om enkelte dyr befinner seg på den ene siden av korridoren mens andre er på den andre siden, kan de forsøke å krysse korridoren for å komme til de andre dyra.
Beiter som i seg selv er utformet som smale korridorer forvirrer dyra fordi de møter grensa hvor de enn snur seg. Etter innlæringen har de lært å snu på lydvarselet, og bør da ikke møte et nytt varsel når de gjør som de skal. For smale beiter kan også føre til GPS-unøyaktighet når dyret ligger i ro og hviler, noe som kan gi lydvarsel og strømstøt i beitet. Husk at erfarne dyr kan tåle smalere beiter enn dyr som nettopp har hatt innlæring.
Tips:
Unngå korridorer eller beiter som er smalere enn 25 meter i bredden. Supplér heller med fastgjerde på én side om det trengs. Dersom beitet ligger mot sjø, kan beitegrensa legges langt ut i vannet – da sparer du også batterikapasitet. Ønsker du å beite i kanalen? Vent til slåtten er unnagjort slik at du kan sette beitegrensa noe ut på jordet!
Kunnskapsbasert justering av beitegrensene
I appen eller på my.nofence.no finner du oversikt over hvor dyra oppholder seg. Du ser også hvor dyra har fått mest lydvarsel og eventuelt strømstøt. Bruk denne informasjonen til å identifisere områder hvor beitegrensa bør justeres. Også ved eventuell rømming er det viktig å undersøke hva som er årsaken, slik at man kan sette inn tiltak for å hindre at det skjer igjen.
