Hvordan er det mulig å gjerde inn dyr med virtuell beiteteknologi?

For å holde dyra innenfor den virtuelle beitegrensa gjør Nofenceteknologien seg bruk av to viktige elementer: dyras hørselssans og det iboende flokkinstinktet. Dyra bruker hørselssansen til å identifisere hvor beitegrensa går, og flokkinstinktet gjør at de snur og kommer tilbake inn i beiteområdet når de hører lydvarslet.

Beitegrensa

Når dyret krysser Nofencegrensa gir klaven fra seg et lydvarsel. Lydvarslet starter på en lav tone, som øker gradvis så lenge dyret er utenfor Nofencegrensa. Dyret gjenkjenner denne toneskalaen, snur, og går tilbake til beiteområdet for å unngå strømstøt.


Illustrasjonen viser ønsket adferd. Dyret går ut av beiteområdet, responderer på lyden, snur, og går tilbake til beiteområdet.


Hvis et dyr rømmer og fortsetter ut av beiteområdet, møter det tilsammen tre varslingsfelt. Etter dette vil gjerdefunksjonen slås av, og lydvarsel og strømfunksjon deaktiveres. Dyreholder blir varslet om rømmingen med et pushvarsel via Nofenceappen. Klaven fortsetter å rapportere posisjonen selv om dyret er utenfor beiteområdet slik at du alltid vet hvor dyret er. Når dyret kommer tilbake til beiteområdet, reaktiveres gjerdefunksjonen.

Illustrasjonen over viser hva som skjer hvis dyret velger å rømme. Maksimalt tre strømstøt avgis før dyret meldes som rømt og gjerdefunksjonen slås av. Gjerdefunksjonen slås automatisk på når dyret går inn i beiteområdet igjen.

Beitegrensas utstrekning

Strømstøtet blir avgitt kun dersom klaven har spilt av alle tonene i lydvarselet. Grunnen er at systemet skal være forutsigbart og kontrollerbart for dyret. Det tar minimum 5 sekunder, og maksimum 20 sekunder å spille av lydvarslet, avhengig av dyrets fart bort fra beitegrensa. Om dyret kommer over grensa i høy hastighet, spilles altså lydvarslet raskt av, mens det spilles av saktere ved lavere fart. Ved gjerding mot veg bør dette hensyntas, særlig dersom beitet skrår naturlig ned mot vegen slik at dyra får litt fart.

Utstrekningen av varslingsfeltet påvirkes også av GPS-forhold. Dårlig posisjonsnøyaktighet gjør grensa mindre nøyaktig, og lydvarslet kan enten starte noe før eller etter stedet hvor beitegrensa er tegnet i kartet. Er GPS-forholdene såpass dårlige at posisjonsnøyaktigheten blir over 3,5 m vil klaven ikke gi varsel eller støt.

Du vil kanskje oppleve at varslingsfeltet har større utstrekning når klaven er i læremodus enn når den er i normalmodus. Dyr som kjenner systemet godt vet å utnytte at de lettere kan “slå av” lydvarslet ved læremodus enn ved normalmodus. Les mer om læremodus og normalmodus i kapitlet Innlæring av dyra.

Tester du selv med en klave over grensa vil du kunne observere hvor varslingen begynner og slutter ved ulike hastigheter. Når du gjør dette må du huske på å holde klaven riktig slik at du ikke får strøm selv. Hold øverst i nakkereima, i den delen som ikke er strømførende, og pass på at du ikke er i kontakt med metallet på klaven.

Særegenheter ved strømstøtet for klaver produsert før 2020

Klaver som er produsert før 2020 lagrer strømstøtet i metallet på klaven til denne kommer i kontakt med noe som kortslutter kretsen – f.eks. hånda di. Det vil si at om du tar med deg en slik klave ut av beitet og hører lydvarslet spille til siste tone, vil strømstøtet avgis og bli liggende lagret i metallet til man f. eks. kommer borti metallet med en hånd eller fot. Du vil da få strøm selv om det er en stund siden støtet ble avgitt av klaven. Om man vil unngå å få slike strømstøt utilsiktet kan man kortslutte klaven f. eks. ved å vri på den slik at lenkene rører ved hverandre (se bildet). Da vil strømstøtet lades ut. Klaven skades ikke av dette.

Var dette til hjelp?

Ja Nei
Du angav at dette emnet ikke var nyttig for deg
Kan du vær så snill å gi oss et samtal som forteller oss hvorfor? Takk skal du ha!
Takk for din tilbakemelding.