HVA ER GOD DYREVELFERD?

Begrepet dyrevelferd tar utgangspunkt i det enkelte dyret, hva slags situasjon det er i og hvordan dyret opplever sin situasjon. Når dyr har god velferd trives de. Trivsel avhenger av et samspill mellom helse, miljø, stell og egenskaper ved dyret selv.

En ofte brukt forklaring på hva god dyrevelferd innebærer finner vi i Brambellkommisjonens (1965) “fem friheter”:

  1. Frihet fra sult, tørste og feilernæring – ved at dyra har sikker tilgang på friskt vann og en diett som opprettholder god helse og trivsel.
  2. Frihet fra vantrivsel – ved at dyra har egnede omgivelser, som godt ute- og innemiljø, ly og komfortable underlag i alle situasjoner.
  3. Frihet fra smerte, sykdom og skade – ved å jobbe forebyggende og å sørge for rask diagnose og behandling til syke dyr.
  4. Frihet fra frykt og stress – ved at dyra er sikret trygge leveforhold der de unngår mental lidelse.
  5. Frihet til å utøve en normal atferd – ved at dyra får nok plass, egnede lokaliteter og samvær med dyr av samme art.

I tillegg må vi gjøre etiske vurderinger på den ene siden og ha fakta fra forskning på den andre siden.

Etikken handler om subjektive verdier i forhold til dyrevelferd. Vi kan spørre oss hva som i vårt samfunn regnes som ”god nok” livskvalitet for dyr? Et annet spørsmål er hvordan vi konkret forstår begrepet ”livskvalitet” for dyr? Hvordan blir dyr påvirket av sine omgivelser, hvordan opplever de sin situasjon? Vi forsøker ofte å beskrive det enkelte dyrs tilstand med tanke på hvordan det mestrer miljøet det lever i. Velferdsnivået er beskrevet ved balansen mellom positive og negative opplevelser.
Ut i fra en slik forståelse er følgende definisjon på dyrevelferd brukt:

”Dyrevelferd er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av sitt forsøk på å mestre sitt miljø.”

Innenfor biologien defineres mestring som de mekanismene et individ benytter for å opprettholde kontroll. Et dyr som viser normal atferd for sin art, viser tegn på god fysisk og psykisk helse.

Nofence beiteteknologi er utviklet med fokus på at dyrene skal ha det bra. Det er derfor viktig at du tilegner deg kunnskap om dyrehold og bruker tid på å lære deg hvordan teknologien virker.

Fokusområder for å oppnå god dyrevelferd ved bruk av Nofence er følgende:

  • Alle voksne dyr skal ha klave.
  • Vær nøye med en god innlæring etter våre anbefalinger.
  • Sørg for at beitegrensene er forståelige for dyret, og følg våre anbefalinger for utforming av beiteområdet.
  • Følg opp alle strømstøt. Du bør bruke tid på å analysere hvorfor dyret får strømstøt, og eventuelt gjøre tiltak. Bruk nettportalen vår my.nofence.no aktivt for å analysere bevegelser i beitet. Er det vanskelige grenser, fristelser eller tilgang på mat som ikke finnes i beiteområdet, en plass de ønsker å ligge eller trekker de mot folk? Kanskje er en liten justering av grensa nok? Andre årsaker til flere strømstøt kan være at nakkereima har snudd seg eller at strømstøtet i klaven ikke virker.
  • Sjekk at dyra har det bra med klaven, og at den henger på som den skal.
  • Ha tilsyn med dyra med tanke på gnagsår. Hvis pelsen slites bort bør man følge nøye med. Blir pelsen helt borte må klaven taes av for å unngå åpne sår. Hvis det har utviklet seg åpne sår kan det gå lang tid før dyret kan bære klave igjen. Veterinær bør kontaktes ved åpne sår.

Var dette til hjelp?

Ja Nei
Du angav at dette emnet ikke var nyttig for deg
Kan du vær så snill å gi oss et samtal som forteller oss hvorfor? Takk skal du ha!
Takk for din tilbakemelding.