Dyr bruker synet for å gjenkjenne et tradisjonelt strømgjerde. Et dyr som aldri har vært i kontakt med et tradisjonelt strømgjerde vet ikke at det medfører ubehag. Det er allment kjent at dyra lærer fort å holde seg unna gjerdet, og at de bruker synssansen til å gjenkjenne gjerdet og dermed unngår ubehagelige strømstøt.

Til sammenligning bruker dyra sin velutviklede hørsel for å gjenkjenne Nofencegrensa. Det er dokumentert at geiter bruker kort tid på å lære seg denne varslingen. De bruker deretter hørselssansen til å gjenkjenne når de må snu for å unngå ubehaget forbundet med strømstøtet.

Et tradisjonelt gjerde har ei absolutt grense. Varslingsfeltet til Nofencegrensa har ei viss utstrekning både i tid og avstand for at dyret skal få tid til å oppfatte gjerdefunksjonen, snu og gå tilbake. Nofencegrensa bør derfor betraktes som en sone.

En annen vesentlig forskjell på et tradisjonelt strømgjerde og Nofence vises ved rømning. Å rømme ut fra et tradisjonelt strømgjerde er vanskelig, medfører fare for å hekte seg fast, og dermed risiko for at dyret får kontinuerlig strøm. Nofence gir geita muligheten til å vurdere et kortvarig ubehag ved å rømme, opp mot årsaken til at den ønsker å rømme.

Nofence forventer at sult, tørst, flokkinstinkt og rovdyrangrep er situasjoner som kan gjøre at ei geit velger å rømme. I slike situasjoner mener Nofence det er god dyrevelferd å gi geitene denne muligheten.

Var dette til hjelp?

Ja Nei
Du angav at dette emnet ikke var nyttig for deg
Kan du vær så snill å gi oss et samtal som forteller oss hvorfor? Takk skal du ha!
Takk for din tilbakemelding.